Kartlegging

For å minske sjansen for at seksuell trakassering eller diskriminering forekommer må man vite hvor, når og hvordan dette kan skje. Da må man kartlegge risikofaktorer.

Illustrasjon med abstrakte former inntil hverandre i fargene rød, sort, lys brun, rosa og litt grå og turkis.

Personer som jobber sammen bør i samråd vurdere følgende:

  1. Hva kan gå galt i vår virksomhet?
  2. Hva kan vi gjøre for å forhindre dette?
  3. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?

Refleksjonsskjema

Diskriminering og trakassering henger gjerne sammen med maktforhold og holdninger, både i samfunnet og i den enkelte virksomhet. For å skape endring er det viktig å kartlegge seg selv og virksomheten du jobber ved. Hvordan påvirkes holdningene og praksisene våre av samfunnets normer? Hvilke forestillinger har jeg om de jeg møter i min arbeidshverdag?

Her finner du et refleksjonsskjema som kan sette i gang tanker og samtale.

Arbeidsmiljøundersøkelse

Det kan også være nyttig å gjennomføre anonyme undersøkelser om trivsel og miljø i virksomheten.

Balansekunst tilbyr en mal for undersøkelse av arbeidsmiljøet.

Undersøkelsen kartlegger forekomsten av seksuell trakassering, diskriminering og andre uønskede forhold i arbeidsmiljøet. Malen kan kopieres og justeres.

Risikokartlegging

Likestillings- og diskrimineringsombudet lister opp en rekke risikofaktorer, risikosituasjoner og særlig utsatte grupper. Balansekunst har supplert listene, og listet opp noen risikofaktorer som er typiske og mer særegne for kulturlivet.

Balansekunst har laget et skjema for risikokartlegging.

Risikofaktorer i kulturlivet

  • Oppdragsarbeid
    I kulturlivet jobber mange frilans og som selvstendig næringsdrivende. Uten fast ansettelse kan det oppleves vanskeligere å stå opp for seg selv, og ikke minst å varsle, i frykt for at konflikter kan ødelegge for fremtidige karrieremuligheter. Faste ansatte har et sterkt stillingsvern, og ansatte med mangeårig erfaring, spisskompetanse og ansvar har i tillegg en trygghet i det at de kan være vanskelige å erstatte. Frilansere og selvstendig næringsdrivende er til sammenlikning mer utskiftbare. Dette kan skape en problematisk maktbalanse.
  • Uformelle nettverk
    I miljøer hvor rekruttering foregår via sosiale nettverk er man avhengig av å opprettholde gode relasjoner og motta positive attester. Her kan det oppstå maktforhold som gjør det vanskelig for enkelte å sette grenser eller si ifra om ubehagelige opplevelser, i frykt for å ødelegge sitt renommé. Dette kan gi rom for ukultur.
  • Hierarkier og konkurranse
    I deler av kulturlivet er det tøff konkurranse om få og prestisjefylte plasser og muligheter. Noen institusjoner og personer besitter mye makt i kraft av å kunne avgjøre andres karrieremuligheter. I konkurransepregede miljøer kan det koste folk mye å varsle om uønsket atferd.
  • Gjennomtrekk
    Mange i kulturlivet jobber i produksjoner med begrenset varighet, og går stadig fra en arbeidsplass til den neste. Når man vet at arbeidsforholdet opphører om kort tid, vil mange velge å unngå å varsle om kritikkverdige forhold. På den måten kan ukultur få vokse frem.
  • Flytende rollekart
    I en produksjon er A leder og B medarbeider, mens neste gang A og B jobber sammen er det omvendt. I tilfeller der de samme personene jobber sammen i flere produksjoner med skiftende roller og ansvarsområder, kan det oppstå uklare grenser. Er vi venner? Er vi kollegaer? Hvilken makt har A over B? Dette er det viktig å ha et bevisst forhold til
  • Alkohol
    Premierer, utstillinger, konserter, konferanser – alkohol er ofte tilstede i kulturlivet. Fest og alkohol kan skape økt risiko for seksuell trakassering.
  • Glidende overganger mellom jobb og privatliv
    Mange kunstnere bruker personlige elementer i sitt kreative arbeid. Å diskutere arbeidet kan dermed innebære å diskutere det personlige. Turnéliv, øvelser, kveldsarbeid og sosiale settinger innebærer likeledes en glidende overgang mellom det profesjonelle og det private. Dette kan skape uklare normer for hva som er jobb og privatliv.
  • Intimitet som arbeidsverktøy
    For skuespillere, dansere og andre scenekunstnere er kroppen ens arbeidsverktøy, og nærhet med medspillere er en del av arbeidet. Å innta en rolle kan innebære å pushe egne intimgrenser. Når man går inn og ut av roller kan det oppstå uklarhet rundt hvilke relasjoner, normer og grenser som gjelder.
  • Seksualisert yrkesrolle
    Idolisering av skuespillere og musikere kan ofte innbære elementer av seksualisering. Å spille på sex er et kjent begrep i bransjen. Om man ikke selv ønsker å utstråle seksualitet, kan man som utøvende kunstner allikevel oppleve at utseende og seksualitet vektlegges i andres vurdering og beskrivelse. I så måte kan man snakke om at selve yrkesrollen er seksualisert.
  • Karismatisk makt
    Deler av kulturlivet preges av karismatisk lederskap hvor særlig talentfulle kunstnere får mye makt. Skjeve maktforhold kan gjøre det vanskeligere for å parten som har mindre makt å vokte egne grenser.
    Enkelte har også pekt på hvordan suksessrike kunstnere som inntar undervisningsstillinger eller lederstillinger ofte kan identifisere seg mer som kunstnere enn som ledere eller undervisere, og i verste fall misforstår sitt ansvar.
  • Talentvern
    I enkelte produksjoner og miljøer går hensynet til talentene foran hensynet til alle andre. Det gjør det særlig vanskelig å varsle om uønskede forhold som involverer en særlig talentfull person.
  • Maktmur
    Dersom maktpersoner som trakasserer “kjenner alle” kan det være vanskelig for utsatte å varsle. Hvem skal man varsle til dersom alle har en eller annen nær relasjon til den det gjelder? Som virksomhet er det viktig å ha mange ulike kontaktpersoner for varsling og ha åpne samtaler for å motvirke maktmur.
  • Bystander-effekt
    "Alle" vet at det foregår maktmisbruk og grenseoverskridelser, men ingen gjør noe. Alle forventer at noen andre skal ta grep, og ansvaret forskyves. At ingen sier ifra skaper samtidig en kultur hvor maktmisbruk fremstår som vanlig – "sånn er det bare".
  • Grensesprengende kunst
    Kunstneriske praksiser er ofte kjennetegnet av det å sprenge grenser. Kunsten bryter med konvensjoner og normer, og sprenger stadig kunstneriske grenser. Det er samtidig viktig at kunstnere opplever at det rom for å sette egne grenser og at det i produksjonen er en bevissthet om både egne og andres personlige grenser.

Risikofaktorer knyttet til makt og holdninger

  • Forhold som gjør det vanskelig for ansatte å si fra uten å være redd for konsekvensene
  • Negative holdninger til grupper, for eksempel til kvinner, lhbtq-personer, personer med flerkulturell bakgrunn, religiøse minoriteter, personer med nedsatt funksjonsevne
  • Seksualisert kultur og sjargong på arbeidsplassen
  • Bevisste eller ubevisste fordommer, stereotypier og forventinger knyttet til identitet
  • Manglende kunnskap om diskrimineringsutfordringer og manglende evne for å forstå andre gruppers perspektiver
  • Homogene miljøer står i fare for forsterke eller bekrefte normer i samfunnet. Finnes det lite mangfold kan man gå glipp av ulike perspektiver. Underrepresenterte grupper blir samtidig ekstra synlige når de trer inn i miljøet.

Risikosituasjoner

  • Kvelds- og nattarbeid
  • Arbeid som involverer servering av alkohol
  • Arbeid som involverer tett kontakt med kunder, gjester eller brukere
  • Alenearbeid
  • Opplæringssitausjoner. Ofte skal en eldre og mer erfaren kunstner eller instumentalist lære bort til yngre personer
  • Sosiale settinger på jobben eller jobbreiser der det kan bli en uklar grense mellom jobb og privatliv
  • Arbeid der kunder, gjester, brukere eller publikummere opplever situasjonen som privat og «glemmer» at ansatte eller kunstnere er på jobb

Risikogrupper

  • Midlertidig ansatte, deltidsansatte, frilansere, selvstendig næringsdrivende og frivillige
  • Unge ansatte, og særlig kvinner
  • Lærlinger og ansatte under opplæring
  • Ansatte som representerer eller oppfattes som mindretall
  • Personer med minoritetsidentiteter: lhbtq-personer, flerkulturelle personer, samer, nasjonale minoriteter, religiøse minoriteter, personer med funksjonsnedsettelser

Kontakt oss

Vil du ha Balansemerket? Ta kontakt på victoria@balansekunstprosjektet.no.

Disse har oppnådd Balansemerket

Her ser du hvilke kulturaktører som har oppnådd Balansemerket.

Balansekunst

Balansemerket er et initiativ fra Balansekunst. Balansekunst er et samarbeid mellom over 100 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv.

Balansemerket er utviklet med støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet
Til toppen