Risikofaktorer i kulturlivet

  • Oppdragsarbeid
    I kulturlivet jobber mange frilans og som selvstendig næringsdrivende. Uten fast ansettelse kan det oppleves vanskeligere å stå opp for seg selv, og ikke minst å varsle, i frykt for at konflikter kan ødelegge for fremtidige karrieremuligheter. Faste ansatte har et sterkt stillingsvern, og ansatte med mangeårig erfaring, spisskompetanse og ansvar har i tillegg en trygghet i det at de kan være vanskelige å erstatte. Frilansere og selvstendig næringsdrivende er til sammenlikning mer utskiftbare. Dette kan skape en problematisk maktbalanse.
  • Uformelle nettverk
    I miljøer hvor rekruttering foregår via sosiale nettverk er man avhengig av å opprettholde gode relasjoner og motta positive attester. Her kan det oppstå maktforhold som gjør det vanskelig for enkelte å sette grenser eller si ifra om ubehagelige opplevelser, i frykt for å ødelegge sitt renommé. Dette kan gi rom for ukultur.
  • Hierarkier og konkurranse
    I deler av kulturlivet er det tøff konkurranse om få og prestisjefylte plasser og muligheter. Noen institusjoner og personer besitter mye makt i kraft av å kunne avgjøre andres karrieremuligheter. I konkurransepregede miljøer kan det koste folk mye å varsle om uønsket atferd.
  • Gjennomtrekk
    Mange i kulturlivet jobber i produksjoner med begrenset varighet, og går stadig fra en arbeidsplass til den neste. Når man vet at arbeidsforholdet opphører om kort tid, vil mange velge å unngå å varsle om kritikkverdige forhold. På den måten kan ukultur få vokse frem.
  • Flytende rollekart
    I en produksjon er A leder og B medarbeider, mens neste gang A og B jobber sammen er det omvendt. I tilfeller der de samme personene jobber sammen i flere produksjoner med skiftende roller og ansvarsområder, kan det oppstå uklare grenser. Er vi venner? Er vi kollegaer? Hvilken makt har A over B? Dette er det viktig å ha et bevisst forhold til
  • Alkohol
    Premierer, utstillinger, konserter, konferanser – alkohol er ofte tilstede i kulturlivet. Fest og alkohol kan skape økt risiko for seksuell trakassering.
  • Glidende overganger mellom jobb og privatliv
    Mange kunstnere bruker personlige elementer i sitt kreative arbeid. Å diskutere arbeidet kan dermed innebære å diskutere det personlige. Turnéliv, øvelser, kveldsarbeid og sosiale settinger innebærer likeledes en glidende overgang mellom det profesjonelle og det private. Dette kan skape uklare normer for hva som er jobb og privatliv.
  • Intimitet som arbeidsverktøy
    For skuespillere, dansere og andre scenekunstnere er kroppen ens arbeidsverktøy, og nærhet med medspillere er en del av arbeidet. Å innta en rolle kan innebære å pushe egne intimgrenser. Når man går inn og ut av roller kan det oppstå uklarhet rundt hvilke relasjoner, normer og grenser som gjelder.
  • Seksualisert yrkesrolle
    Idolisering av skuespillere og musikere kan ofte innbære elementer av seksualisering. Å spille på sex er et kjent begrep i bransjen. Om man ikke selv ønsker å utstråle seksualitet, kan man som utøvende kunstner allikevel oppleve at utseende og seksualitet vektlegges i andres vurdering og beskrivelse. I så måte kan man snakke om at selve yrkesrollen er seksualisert.
  • Karismatisk makt
    Deler av kulturlivet preges av karismatisk lederskap hvor særlig talentfulle kunstnere får mye makt. Skjeve maktforhold kan gjøre det vanskeligere for å parten som har mindre makt å vokte egne grenser.
    Enkelte har også pekt på hvordan suksessrike kunstnere som inntar undervisningsstillinger eller lederstillinger ofte kan identifisere seg mer som kunstnere enn som ledere eller undervisere, og i verste fall misforstår sitt ansvar.
  • Talentvern
    I enkelte produksjoner og miljøer går hensynet til talentene foran hensynet til alle andre. Det gjør det særlig vanskelig å varsle om uønskede forhold som involverer en særlig talentfull person.
  • Maktmur
    Dersom maktpersoner som trakasserer “kjenner alle” kan det være vanskelig for utsatte å varsle. Hvem skal man varsle til dersom alle har en eller annen nær relasjon til den det gjelder? Som virksomhet er det viktig å ha mange ulike kontaktpersoner for varsling og ha åpne samtaler for å motvirke maktmur.
  • Bystander-effekt
    "Alle" vet at det foregår maktmisbruk og grenseoverskridelser, men ingen gjør noe. Alle forventer at noen andre skal ta grep, og ansvaret forskyves. At ingen sier ifra skaper samtidig en kultur hvor maktmisbruk fremstår som vanlig – "sånn er det bare".
  • Grensesprengende kunst
    Kunstneriske praksiser er ofte kjennetegnet av det å sprenge grenser. Kunsten bryter med konvensjoner og normer, og sprenger stadig kunstneriske grenser. Det er samtidig viktig at kunstnere opplever at det rom for å sette egne grenser og at det i produksjonen er en bevissthet om både egne og andres personlige grenser.

Kontakt oss

Vil du ha Balansemerket? Ta kontakt på hei@balansekunstprosjektet.no. I tillegg til merkeordningen mot seksuell trakassering, tilbyr vi workshops om andre likestillingsspørsmål som kan bidra til økt bevisstgjøring og en åpen dialog.

Deltakere i ordningen

Her ser du hvilke kulturaktører som har oppnådd Balansemerket.

Balansekunst

Balansemerket er et initiativ fra Balansekunst. Balansekunst er et samarbeid mellom over 90 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv.

Balansemerket er utviklet med støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet
Til toppen