Mangfoldsbevisst rekruttering, programmering og juryarbeid

Illustrasjoner med abstrakte figurer. De likner litt på spillbrikker. Fargene er sort, rød, rosa, turkis og litt lysebrun.

Ansettelser

Tenk på representasjon

Se bred representasjon som en forutsetning for godt arbeid, ikke som en bonus.

Hvorfor? En mangfoldig stab i alle ledd og nivåer vil kunne bidra til at mangfold og ulike perspektiver blir en naturlig del av virksomheten. Fordi ulike mennesker kan bidra med ulike perspektiver, bør man sørge for mangfold i alle rom der det er makt og hvor avgjørelser skal tas. Minoritetspersoner i nøkkelposisjoner kan åpne dører for flere, og på den måte motvirke likestillingsbarrierer i bransjen. Når folk med ulike bakgrunner og ulike nettverk jobber sammen om arrangementer, casting, programmering og publikumsutvikling, vil man kunne nå ut bredere. Mangfoldig input gir mangfoldig output.

Tenk over: Kan mangfoldskompetanse eller det å ha kunnskap, erfaringer, nettverk og kjennskap til minoritetsmiljøer være en etterspurt kompetanse i vurderingen?

Utlys alle stillinger

Mange jobber skapes og deles ut gjennom vennesamarbeid og nettverkskultur i kulturlivet. Det gjør det vanskeligere for nye aktører, eller aktører som står utenfor gitte sosiale nettverk, å få jobb. I sum kan nettverkskultur og lukkede sosiale miljøer bli en barriere for likestilling og mangfold. Vær derfor bevisst på dette, og ha som mål å utlyse alle stillinger.

Bruk nettverkets nettverk

Gjør en innsats for at jobbutlysningen når bredt ut. Erkjenn at eget nettverk er begrenset, og ta kontakt med folk i ditt nettverk som jeg hjelpe deg med å nå ut til flere. Det finnes en rekke ulike facebook-grupper rettet mot ulike målgrupper.

Inkluderende språk og billedbruk

Vær bevisst på inkluderende språk og billedbruk. Dere kan for eksempel oppfordre underrepresenterte grupper til å søke i utlysningsteksten, og inkludere en setning om hvordan virksomheten jobber for et inkluderende og tilgjengelig miljø.

Reflekter også over hvordan ordvalg, valg av bilder, tonen i teksten og hvordan du beskriver oppgaver, kvalifikasjoner og arbeidsmiljø er med på å bestemme hvem som søker jobb hos deg. Et byråkratisk språk tiltrekker byråkrater, og ord som “fremoverlent”, “utadvendt”, “høyt tempo” tiltrekker en viss type søkere. Hva er det som skal til for å løse oppgavene i akkurat denne stillingen, og hvilke egenskaper er det egentlig behov for?

Lær mer: Video med fem tips til inkluderende stillingsannonser.

Eksempel på mangfoldserklæring
Vi vil ha en arbeidsplass som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet og ønsker oss kvalifiserte søkere med ulik alder, funksjonsvariasjon, kjønn, seksuell orientering, religion og etnisk bakgrunn. Vi ønsker medarbeidere med ulike kompetanser, fagkombinasjoner, livserfaring og perspektiver for å bidra til enda bedre oppgaveløsning. Vi tilrettelegger for arbeidstakere, for eksempel ved å tilby tekniske hjelpemidler, tilpasning av møbler eller endring av rutiner, arbeidsoppgaver og arbeidstid.


Vær bevisst på bias

Vi mennesker trekkes mot folk som likner oss selv, vår smak, stil og livsstil. I en kompleks verden gjør vi mange mentale snarveier og kategoriserer både ting, informasjon og andre mennesker i båser og bokser – enten bevisst eller ubevisst. Denne typen bias må man være på vakt for i en ansettelsesprosess.

For å unngå at biaser får prege vurderingene, tenk nøye gjennom hvilke ferdigheter og egenskaper dere ønsker i en ny ansatt og forsøk å møte alle kandidater med samme vurderingskriterier. Benytt gjerne et skjema for å standardisere vurderingen.

Vær gjerne flere som utarbeider kriterier og gjør vurdering – gjerne litt ulike typer personer, slik at ulike blikk og perspektiver kan utfordre hverandre.


Moderat kvotering

Ikke vær redd for å snakke om moderat kvotering. Det eksisterer allerede mye uformell “kvotering” i kulturlivet, i form av nettverkskultur og kompisansettelser og -samarbeid. Det vi kaller homososialitet betegner den naturlige dragningen vi har mot andre som ligner oss selv. Kvotering handler om å oppveie denne typen vaner, usynlige strukturer og bevisste og ubevisste fordommer som i sum skaper barrierer for minoritetsgrupper.

Ved moderat kvotering vurderes kandidater etter formelle kvalifikasjoner på helt vanlig vis, og i tilfeller der to eller flere kandidater har like eller tilnærmet like kvalifikasjoner, kan kandidatenes kjønn eller identitet være tunga på vektskåla. Når to kandidater begge har relevant utdanning og/eller arbeidserfaring, og er like kvalifiserte for jobben, er det relevant å vektlegge hvordan erfaringer, nettverk og perspektiver i kraft av å tilhøre en underrepresentert gruppe kan bidra positivt i staben.

Ved bruk av moderat kvotering ansetter man, med andre ord, fullt ut formelt kvalifiserte kandidater som i tillegg innehar levde erfaringer og kompetanse andre i staben ikke har.

Vurdér muligheter

Det finnes flere måter å bli kjent med ulike kandidater og deres kompetanse på. Det går for eksempel an å benytte seg av et spørsmålsark framfor søknadsbrev og/eller CV. Det gjør det mulig å kartlegge kandidatenes innsikt, perspektiver og kompetanse, uten at evnen til å mestre søknadssjangeren setter begrensninger.

Noen arbeidsgivere benytter anonyme søknader, hvor kandidatene ikke oppgir navn, for å eliminere kjønns- og etnisitetsbias i vurdering av søknader.

Inkluderingsdugnaden i staten bygger på en rekrutteringsmodell som opprinnelig kalles The Rooney rule, hentet fra amerikansk fotball-liga. The Rooney rule går ut på å kalle inn et gitt antall søkere med minoritetsidentiteter til intervju. Regelen legger ingen føringer for hvem som skal ansettes, men sørger for at både majoritets- og minoritetspersoner vurderes. I Inkluderingsdugnaden i staten er det et mål at 5 % av nyansettelser skal være personer med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en, og dersom det er kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en, innkalles minst en søker i hver av disse gruppene til intervju.

Programmering

Kunst og kultur engasjerer, inspirerer, beveger, samler og lærer oss ting om oss selv, og om omverden. Da er det viktig at programmering i kunst- og kulturfeltet tilbyr ulike historier og opplevelser fra et mangfold av perspektiver og stemmer.

Kulturfeltet har en unik påvirkningskraft på resten av samfunnet. Representativ og mangfoldig film, musikk, bøker, visuell kunst og scenekunst skaper rollemodeller og kan være en katalysator for likestilling.

Skap endring

Mange deler av kulturlivet er preget av ujevn kjønnsbalanse og underrepresentasjon av minoritetsgrupper. Ikke la dette bli en unnskyldning for lite mangfoldig programmering. Dersom man lar en 70/30 kjønnsfordeling i feltet bli en rettesnor for å programmere med 70/30 kjønnsfordeling, vil man forsterke og videreføre underrepresentasjon. For å skape en endring trengs et arbeid for å tilby rollemodeller og øke mangfoldig rekruttering til feltet. Målet må være at kulturlivet skal speile mangfoldet i hele befolkningen. Som programmerer og kurator har man mulighet til å skape den endringen.

Når man oppveier for likestillingsbarrierer, ved å lete etter og heie frem underrepresenterte grupper, kan det gi personer fra overrepresenterte grupper tøffere konkurranse. At underrepresenterte grupper får en slags fordel er for å bøte på strukturelle barrierer og ulemper disse gruppene ellers har, eksempelvis mangel på forbilder og nettverk. Programmering og kulturtilbud som i større grad speiler hele befolkningen vil ha ha stor effekt på likestilling i samfunnet. Tøffere konkurranse for overrepresenterte grupper gir noe ulempe, men også majoritetspersoner skal og vil bookes og løftes frem i kulturlivet. Dette kan dermed regnes som forholdsmessig, og i tråd likestillings- og diskrimineringsloven.

Sett mål

Undersøk og reflekter over representasjon i nåværende og tidligere programmer. Mange snakker om betydningen av å speile samfunnet. Kanskje dette kan gjøres til et konkret og tallfestet mål? I underkant av en av fem nordmenn er flerkulturelle. I underkant av en av fem har funksjonsnedsettelse. Opp imot 10 % har lhbtq-tilhørighet. Norge rommer flere ulike nasjonale minoriteter og urfolk. Cirka halvparten av befolkningen er kvinner. Gjenspeiles dette i kulturtilbudet dere gir publikum? Dersom grupper er underrepresentert, sett konkrete mangfoldsmål for å tette gapet, og lag også en plan med delmål og frister for arbeidet.

Sett av tid

Tenk over representasjon i line-up og arrangement fra start. “Jeg fant ingen andre” er ikke en holdbar unnskyldning dersom line-upen er mannstung og helt hvit. Da har man ikke hevet blikket, og trolig har man tenkt på mangfold litt for sent i prosessen. Sett av tid til å gjøre grundig research før du booker utøvere. Begynn tidlig og aksepter at det kan ta tid å finne frem til ukjente, spennende artister og kunstnere.

Bruk nettverkets nettverk

Gå utenfor eget nettverk. Prøv å omgi deg med flere personer som kan eksponere deg for deler av kunst- og kulturfeltet du ikke kjenner til. Du trenger ikke gjøre alt på egenhånd. Opprett samarbeid med andre aktører som kan bistå deg i å nå ut til nye grupper, kanskje har du også noe å tilby dem.

Ikke avgrens sjanger

Ikke bruk sjanger som en ekskluderende faktor, gjør heller en innsats for å finne mangfold innenfor flere sjangre. Våg å eksponere publikum for ulike kunstuttrykk.

Hvis du booker mer mangfoldig, booker du ikke bare nye artister, men også nye publikummere, frivillige og et større nettverk.

Bruk penger

Mangfoldsarbeid koster, som alt annet. Ikke tenk at marginaliserte grupper vil ha ubetalte praksisplasser. Vær villig til å omrokkere ressursene ved å flytte penger fra andre poster.

Juryarbeid

Hvordan jobbe med mangfold når det er kunstneriske vurderinger som skal stå i sentrum? Vil et fokus på mangfold stå i veien for frie kunstneriske vurderinger?

The Rooney Rule

For å både kunne tenke på representasjon, og kunne gjøre frie kunstneriske vurderinger uten hensyn til kjønn, alder, etnisitet og andre identiteter, kan man la seg inspirere av the Rooney Rule. Metoden, som opprinnelig oppstod i amerikansk fotball-liga på 2000-tallet, innebærer å påse at underrepresenterte grupper er inkludert når kandidater skal vurderes. The Rooney rule legger ikke føringer for hvem som skal velges ut, men regelen sørger for bedre representativitet i utvalget.

I juryarbeid, ved innkjøp av kunst, og i andre prosesser der kunst og kunstnerskap skal vurderes, kan man gjøre en todelt prosess. I prosessen der man danner seg et utvalgt av kandidater – for eksempel når man leter etter nye kunstverk for innkjøp, kandidater til en pris, eller i første sortering av søknader til tilskudd eller opptak – bør man jobbe for å finne et representativt utvalg av kandidater for videre vurdering. Eksempelvis, at kjønn, alder, etnisk bakgrunn og funksjonsvariasjoner blant kandidatene speiler befolkningen. Når man har dannet seg et utvalg av kandidater med god representasjon, kan man videre konsentrere seg om kunstfaglige vurderinger.

Kvalitetsbegrepet

Hva er god kunst? Hva er kunst av høy kvalitet? Det er nyttig å reflektere over kvalitetsbegrepet, og stille spørsmål ved hva som former våre oppfatninger. På hvilken måte har normer og maktforhold i historie og samtid formet hva som anses som høykultur? Vær bevisst på normer og bias, i samfunnet og i deg selv, og jobb aktivt med bevisstgjøring. Identifiser samfunnets hvithetsnorm, heteronorm, kjønnsnormer, funksjonsnormer, kroppsnormer, middleklassenormer med mer, og undersøk hvordan disse kan komme til uttrykk i din del av kunst- og kulturfeltet.

Hvem vurderer?

Et mangfoldig og likestilt kulturliv forutsetter god representasjon blant de av oss med beslutnings- og definisjonsmakt.

Hvem vi er har betydning for hva vi ser og hva vi vurderer som kunstnerisk kvalitet. Mangfoldsperspektiver i juryer, utvalg, komiteer og styrer er derfor nødvendig for å unngå at nominasjoner, tildelinger og beslutninger som tas styres av majoritetskultur og -smak. Ved å oppfordre, foreslå og stemme frem personer med ulike bakgrunner og referanser til verv i kulturlivet, åpner vi opp for et mer nyansert kvalitetsbegrep og kan bidra til økt representasjon blant kunstnere og kunstuttrykk.

Hva sier lovverket?

Adgang til å benytte kvotering ved ansettelser finnes i Likestillings- og diskrimineringsloven § 11 Positiv særbehandling. Vær obs på hvilke muligheter og begrensinger som ligger i likestillingslovverket.

Forholdsmessighet

Det er viktig at tiltak for positiv særbehandling er forholdsmessig. Forholdet mellom effekt på likestilling og hvor inngripende det er for personer som ikke omfattes av positiv særbehandling, må samsvare.

Å oppfordre personer fra underrepresenterte grupper til å søke er lite inngripende for andre, de kan jo søke likevel.

Vær oppmerksom på at det er ulovlig å benytte kriterier som direkte eller indirekte utestenger grupper basert på en vernet grunnlag. For eksempel, å gjøre flerkulturell bakgrunn til en kvalifikasjon diskriminerer folk som ikke er flerkulturelle. Etnisitet, kjønn, kjønnsidentitet og -uttrykk, og seksuell orientering har symmetrisk diskrimineringsvern. Det er altså like ulovlig å forskjellsbehandle menn, hvite, heterofile, cispersoner som det er å forskjellsbehandle kvinner og minoritetspersoner – med mindre det gjøres spesielle unntak for saklig, nødvendig og forholdsmessig forskjellsbehandling etter § 9 eller § 11.

Man bør rekruttere mangfoldsbevisst på en måte som inkluderer alle, både minoritets- og majoritetspersoner. Hva er det lov å spørre etter? Erfaring som minoritet? Det er ikke lov, det utelukker majoritetspersoner. Erfaring med utenforskap? Det er kanskje lov, alle kan ha slike erfaringer. Kunnskap og kompetanse om antidiskriminering? Det er det lov å spørre etter i stillingsutlysninger, fordi alle kan tilegne seg slik kompetanse.

Dokumenterbare barrierer og underrepresentasjon

Bruk av positiv særbehandling må være egnet til å fremme lovens formål. Positiv særbehandling fordrer at det finnes dokumenterte eller dokumenterbare ulemper eller barrierer, og at positiv særbehandling oppveier disse. Dersom noen grupper er sterkt underrepresentert på en arbeidsplass, kan dette indikere en barriere.

I noen tilfeller kan man benytte seg av positiv særbehandling fordi mangfoldig representasjon vil ha betydning for tjenestetilbudet for de som skal betjenes av disse personene. Eksempelvis brukes positiv særbehandling i NRKs tiltak FleRe, en praktikantordning forbeholdt flerkulturelle journalister. Det er i utgangspunktet ikke lov med stillingsutlysninger som utelukker majoritetspersoner, men fordi det er viktig at staben i allmennkringkastingen representerer hele befolkningen er det gitt adgang til særtiltak for å rekruttere flerkulturelle journalister. Et annet eksempel er Norsk Filminstitutts (NFI) mentorprogram UP 2.0, som retter seg mot filmskapere med innvandrerbakgrunn, utfolkstilhørighet og/eller funksjonsnedsettelse. Fordi disse gruppene er underrepresentert i filmfeltet, utløses adgangen til å gjøre positive særbehandlingstiltak. Man kan argumentere for at mangfold i kulturlivet er viktig for å gi befolkningen et rikt kulturtilbud med rollemodeller for alle. Fordi FleRe og UP 2.0 er praktikantstillinger og mentoringprogram, og ikke faste stillinger, regnes ulempene ved å utelukke majoritetsgrupper som forholdsmessig.

Hvordan utfordre bias?

Et viktig første steg for å motvirke egne bias, er å helt enkelt erkjenne at man kan ha forutinntatte forståelser som man kanskje ikke er bevisst på. Vi påvirkes alle av normer og forventninger i samfunnet. Det sies at den første tanken som dukker opp i hodet, den kan vi ikke kontrollere. Men vi kan kontrollere den tanken vi tenker etter det, og ikke minst kan vi kontrollere hvordan vi handler. Når vi er i stand til å se våre biaser kan vi også utfordre dem.

Sosialpsykolog Patricia Devine oppfordrer til counterstereotyping som teknikk. Vær bevisst når du tenker forutinntatte eller stereotypiske tanker om andre, og kontre en stereotypisk tanke ved å bevisst tenke på noen som bryter med denne stereotypien. Dersom du tar deg selv i å tenke “Ah, typisk kvinner å være overfølsomme”, kontre ved å tenke på kvinner du kjenner som utfordrer den stereotypien. Kanskje du har en søster, tante eller venninne som er kjent for sin stoiske ro? Tenk på hennes unike egenskaper, personlighet og styrker. Kanskje har du også en følsom kompis? Tenk også på hans eller hens unike egenskaper, personlighet og styrker.

Reflekter over normer og maktforhold i samfunnet. Ta aktive grep for å lese, lytte, lære og avlære. Søk informasjon, kunst og kultur fra andres erfaringshorisont.

Les mer:

Kontakt oss

Vil du ha Balansemerket? Ta kontakt på victoria@balansekunstprosjektet.no.

Disse har oppnådd Balansemerket

Her ser du hvilke kulturaktører som har oppnådd Balansemerket.

Balansekunst

Balansemerket er et initiativ fra Balansekunst. Balansekunst er et samarbeid mellom over 100 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv.

Balansemerket er utviklet med støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet
Til toppen