Regler

Noen synes grove vitser er kjempegøy, andre synes ikke det. Hva folk opplever som greit og ugreit varierer i stor grad. For å sørge for at alle trives i virksomheten bør personer som jobber sammen diskutere og etablere et sett med felles regler.

En felles samtale om regler kan gjennomføres som et eget møte, i forbindelse med personalmøte, eller for eksempel ved oppstart av en ny produksjon.

Forut for etablering av regler kan man snakke sammen om følgende, for å sette i gang refleksjoner i fellesskap:

  • Er det ok å kommentere andres utseende?
  • Er det ok å snakke om sex?
  • Er det ok å kommentere andres kropper?
  • Hva er ok og hva er ikke ok? I hvilke sammenhenger er det ok og ikke?
  • Hvilke type kallenavn er ok og hvilke er ikke ok?
  • Hva slags type nærhet er hyggelig og hva slags nærhet er ubehagelig?
  • Hva anser vi som klare overtramp?

Eksempler på seksuell trakassering finnes her.
En gruppeøvelse kan sette i gang refleksjon og samtale.

Øvelse: OK eller ikke OK?

I øvelsen skal deltakerne vurdere i hvilken grad de anser ulike scenarioer som ok eller ikke ok.
Øvelsen er tredelt. Se for dere at oppmerksomheten kommer fra

  1. en kollega
  2. en leder
  3. en kjæreste eller noen man er interessert i

Deltakerne vurderer scenarioene ut ifra en skala fra 1 til 10, der 1 er ikke ok i det hele tatt og 10 er helt i orden.

  1. Forteller deg at antrekket ditt er sexy
  2. Spør om du har gått ned i vekt
  3. Sender deg et delvis avkledd bilde
  4. Slår deg på rumpa
  5. Gir deg en klem
  6. Gir deg et kyss på kinnet
  7. Kaller deg pulbar
  8. Gir deg en nakkemassasje
  9. Lar hendene hvile på korsryggen din
  10. Kaller deg søta, kjekken, kjære


Øvelsen kan gjennomføres på ulike måter. Deltakerne kan løse oppgaven i mindre grupper og markere svarene sine langs en akse på et stort ark. Oppgaven kan oppsummeres i plenum ved at hvert scenario leses opp og deltakerne plasserer seg langs en akse fra OK til ikke OK mellom to vegger i rommet. Alternativt kan oppgaven besvares som meningsmåling via mobil på nettsteder hvor man kan se gjennomsnittlig svar og fordelingskurve blant deltakerne.

Spørsmål til samtale etter øvelsen:

  • Deler deltakerne samme oppfatning av hva som er greit og ikke? Hva er flere enige om, og hvor råder det uenighet?
  • Hvilke faktorer påvirker hvor grensene våre går?
  • Hvilke regler kan sørge for at alle trives?

Eksempler på regler

  • Vi er kjent med hva som kan utgjøre seksuell trakassering, og unngår å tråkke over andres grenser.
  • Å bruke negative eller seksualiserte kallenavn på ansatte er ikke godtatt på vår arbeidsplass.
  • Gruppebaserte skjellsord skal ikke brukes på vår arbeidsplass. Eksempler på uakseptable skjellsord: hore, n-ordet, homo og m*ngo.
  • Vi unngår å tillegge folk egenskaper på grunn av kjønn, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, funksjonsevne, hudfarge, kulturell og religiøs tilhørighet.
  • Kommentarer på andres kropp er ikke passende. Jo mer seksuelle kommentarene er, jo verre er det.
  • Vi har et bevisst forhold til inntak av alkohol i jobbrelaterte settinger.
  • Vi er bevisste på rolleforståelse, makt og grenser når vi jobber med andre.
  • Av respekt for medarbeidere som kan ha vært utsatt for seksuell trakassering, unngår vi å spøke med #metoo-bevegelsen og tematikken seksuell trakassering.

Formålet med reglene er å beskytte alle i virksomheten mot trakassering. Reglene er ikke ment for å regulere hva gode kollegaer gjør, så lenge det er ønsket fra begge parter og ikke rammer andre i arbeidsmiljøet.

Når regler er vedtatt gjøres reglene kjent for alle ansatte, både faste og midlertidige, og andre som er tilknyttet virksomheten.

Reglene kan inkluderes i virksomhetens personalhåndbok, og som vedlegg i arbeids- og oppdragskontrakter.

Tydelige regler - ryddig håndtering

Tydelige regler er viktig for god håndtering dersom noe skulle skje.
En sentral utfordring i håndtering av saker knyttet til seksuell trakassering er at den anklagede kan mene at “jeg kunne da ikke vite at dette kom til å bli en sak”. Har man tydelige regler på plass vil ansatte i større grad vite hva som er greit og ikke. Juridisk gir dette leder langt større handlingsrom ved håndtering, og prosessen blir ryddigere. Regler ansvarliggjør ansatte og oppklarer eventuelle uklarheter og kan på den måten minske risikoen for at overtramp skjer.

Kontakt oss

Vil du ha Balansemerket? Ta kontakt på hei@balansekunstprosjektet.no. I tillegg til merkeordningen mot seksuell trakassering, tilbyr vi workshops om andre likestillingsspørsmål som kan bidra til økt bevisstgjøring og en åpen dialog.

Deltakere i ordningen

Her vil vi samle en liste over kulturaktører som har oppnådd Balansemerket.

Balansekunst

Balansemerket er et initiativ fra Balansekunst. Balansekunst er et samarbeid mellom over 80 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv.

Balansemerket er utviklet med støtte fra Kulturdepartementet
Til toppen