Diskriminering

Diskriminering

Diskriminering defineres som forskjellsbehandling basert på kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonshemninger, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person. Det regnes som diskriminering såfremt forskjellsbehandlingen ikke har en saklig begrunnelse.

Diskriminering kan dreie seg som direkte forskjellsbehandling, at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Det kan også skje på en indirekte måte ved en tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre. For eksempel vil en uniformregel om at det er ikke er lov med religiøse symboler ekskludere personer med hijab. Selv om regelen gjelder for alle skaper den i praksis forskjellsbehandling.

Diskrimineringsloven stiller ikke krav om hensikt. Det betyr at man kan gjøre seg skyldig i diskriminering uten at man har ment det.

På lovdata.no finner du hele loven.


Lovlig forskjellsbehandling og positiv særbehandling

I noen tilfeller er det lov å behandle ulike grupper ulikt dersom formålet er å fremme likestilling og oppveie for barrierer. Da er det snakk om lovlig forskjellsbehandling eller positiv særbehandling etter Likestillings- og diskrimineringsloven §9 og §11. Det er for eksempel (stort sett) lovlig med egne mentorordninger for minoritetspersoner, selv om dette forskjellsbehandler majoritetspersoner, som ikke får delta i ordningene. Det gjøres unntak fra forbudet om forskjellsbehandling fordi forskjellsbehandling i dette tilfelle har en saklig begrunnelse (oppveie underrepresentasjon av minoriteter) og er i tråd i med lovens formål.


Delt bevisbyrde


Det er vanskelig å bevise at man har blitt diskriminert. Derfor har loven det som kalles delt bevisbyrde. Dersom du tror du har blitt diskriminert holder det at du kan sannsynliggjøre at det har skjedd – at du kan forklare at det er sannsynlig ellet at det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Da er det opp til den som klages inn for diskriminering å bevise det motsatte.


Rådgivning

Du trenger ikke kunne hele lovverket for å forsvare deg mot diskriminering eller trakassering. Balansekunsts rådgivningstelefon tilbyr gratis juridisk rådgivning.


Kjenn dine rettigheter!

Arbeidsmiljøloven

  • § 2 A-1 Retten til å varsle om kritikkverdige forhold
  • § 2 A-2 Vern mot gjengjeldelse ved varsling
  • § 2 A-3 Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling
  • § 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
  • § 13-1 Forbud mot diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsloven

  • § 6 Forbud mot å diskriminere
  • § 13 Forbud mot å trakassere
  • § 14 Forbud mot å gjengjelde

Åndsverksloven

  • § 104 Retten til eget bilde

Straffeloven

  • § 185 Hatefulle ytringer
  • § 186 Diskriminering
  • § 267 Krenkelse av privatlivets fred
  • § 291-293 Voldtekt
  • § 297 Seksuell handling uten samtykke
  • § 298 Seksuell krenkende atferd offentlig eller uten samtykke


Arbeidsgiver har plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering (§ 13) og skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering (§ 26). Arbeidsgivere kan klages inn til Diskrimineringsnemnda dersom de ikke gjøre nok for å sikre et trygt arbeidsmiljø.

Kontakt oss

Vil du ha Balansemerket? Ta kontakt på victoria@balansekunstprosjektet.no.

Disse har oppnådd Balansemerket

Her ser du hvilke kulturaktører som har oppnådd Balansemerket.

Balansekunst

Balansemerket er et initiativ fra Balansekunst. Balansekunst er et samarbeid mellom over 130 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv.

Balansemerket er utviklet med støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet
Til toppen