Vi har alle kropper og hjerner som fungerer forskjellig. Samfunnet vårt er likevel lagt opp etter en norm om at alle er ganske like, og skal få til cirka det samme. Trapper, fortauskanter, smale innganger, beskjeder kun over høyttaler, beskjeder kun i tekst, timelang undervisning: Overalt rundt oss er samfunnet organisert på en måte som tar for gitt at alle kan bevege seg, høre, se, konsentrere seg og fungere på en viss måte. Sånn er det selvsagt ikke. Slike antakelser fører til at funksjonshemmede forhindres fra å delta på lik linje med andre.
I tillegg til fysiske barrierer møter mange også sosiale barrierer i form av fordommer, manglende kunnskap og nedlatende holdninger. En normkritisk tilnærming handler om å endre perspektivet: det er ikke nødvendigvis et problem å ha en kropp eller en psyke som fungerer på en annen måte. Hvis vi endrer normene og måten vi organiserer samfunnet på og tar hensyn til en større variasjon, kan flere ta del og bidra på forskjellige måter.